-
1 stille
adjust, dumb, dump, pose, position, put, quell, quiet, quietly, regulate, put right, set, silent, slack, stand, station, still* * *I. (et)( modsat storm) calm ( fx after a storm comes a calm).II. adj( ubevægelig) still ( fx he sat (, lay) still; the air is still);( rolig) quiet ( fx evening, street, village),(F: især om dybere ro) tranquil;(merk) slack, dull, quiet;adv quietly, calmly, silently, still;[ stille!] be quiet! hush!( i forsamling) silence!(dvs hemmeligt) secretly,T on the quiet;[ liste af lige så stille] slip away quietly;[ så stille som en mus] as quiet as a mouse;[ med vb:][ dø en stille død, dø stille] die (el. pass away) peacefully;(fig) let something die (quietly);[ gå stille med], se gå;[ holde stille] stop,F halt,( være standset) be standing (still);[ holde sig stille] keep still;[ han hører til de stille i landet] he says very little; he belongs to the silent majority;[ ligge stille] lie still; be quiet;( om forretning, produktion etc) be at a standstill;( om fabrik) be idle;[ stå stille] stand still;(om virksomhed etc), se ovf: ligge stille;(om vand etc) stagnate;(dvs af forfærdelse etc) one's (el. the) mind boggles;(dvs han anede ikke hvad han skulle gøre) he was at his wit's end;[ luften stod stille] there was not a breath of air;[ tie stille], se tie;[ med sb:][ stille sind], se sind;[ en stille tid] a period of quiet,(merk) a slack period;[ en stille tvivl] a secret doubt;[ den stille uge] Holy Week;[ det stille vand har den dybe grund] still waters run deep;[ stille vejr] calm weather.III. vb( tilfredsstille) satisfy ( fx one's hunger);( tørst) quench, slake;( lindre, F) allay, alleviate.IV. vb( anbringe) put,(mere F, mere omhyggeligt: anbringe) place,(mindre alm) set ( fx the vase on the table);( anbringe i lodret stilling, også) stand ( fx he stood the gun against the wall);( skaffe) supply,F furnish ( fx a witness),( om penge også) find ( fx £500);( indfinde sig) present oneself,T turn up;(mil., = melde sig) report,( møde) muster;[ stille lige], se III. lige;[ stille tilfreds], se tilfreds;(se også stillet);[ med sb:](dvs at løse) set somebody a problem,(dvs et hverv at udføre) set somebody a task;[ stille et ur] set a watch (, a clock) ( efter by, fx set one's watch by the time signal);[stille uret til at vække kl. 7] set the alarm for 7 o'clock;[ med sig:][ stille sig] place oneself,(for at passe på etc) station oneself ( fx in front of the door),( som kandidat) stand (, am: run) (as candidate),( indtage en vis holdning) take up an attitude ( fx take up afriendly attitude),(se også afventende);[ hvordan vil han stille sig?] what will be his attitude?[ stille sig en opgave] set oneself a task;[ stille sig an] strike an attitude (el. a pose),( generelt) strike attitudes, attitudinize,F posture;[ stille sig an som om man er syg] pretend to be ill;(fig: støtte) back up ( fx a person, a statement),(om erklæring etc også, F) endorse,(om politik etc også) identify oneself with;[ stille sig i kø] queue up;(se også I. spids);[ stille sig op] place oneself, take (up) one's position,(for at passe på etc) station oneself, plant oneself, take one's stand;( i en række) line up,( i kø) queue up;[ tusinder af mennesker havde stillet sig op langs ruten] thousands of people lined the route;[ stille sig på hans side] side with him;[ sagen stiller sig således] the facts are these;[ hvordan stiller han sig til sagen?] what is his attitude to the matter? what are his views on the matter?[ stille sig under éns kommando] place oneself under somebody's command(el. orders);[ med præp & adv:][ blive stillet for en dommer] be brought before a judge;[ stille ham for retten] put him on trial;[ stille frem] set out,( til skue) display,( et ur) put forward, put on;[ stille én frit] give somebody a free hand;[ det stiller os gunstigere] it leaves us in a better position;[ stille hos én] report to somebody;[ stille ind], se indstille;( radio) tune (in);( om kikkert, kanon) train on;[ stille ind på en station] tune in to a station;(tlf) put the call through to him,( flytte den) transfer the call to him;( på radio) switch on to,( under transmission) switch (el. go) over to,(tlf), se ovf: stille ind til;[ stille op]( med objekt), se opstille;( uden objekt: i rækker, også mil.) form up ( fx the schoolchildren had to form up before entering the school),(se også ovf: stille sig op);( til valg) stand,(især am) run ( fx run for President);(= gøre) do ( fx what shall I do with them? he did not know what to do with himself; there is nothing to be done about it);[ stille op mod en mur] put up against a wall ( fx he put the ladder up against the wall; he should be put up against a wall and shot),( om flere) line up against a wall;[ stille op som] put (oneself) up as ( fx treasurer),(parl) stand as ( fx an Independent);[ blive stillet over for] be faced with (el. by);[ stille ham over for] face him with ( fx a challenge, a choice, a problem),F confront him with ( fx a challenge, a problem);[ stille på en skrue] adjust a screw;(se også I. prøve);[ stille noget til ens disposition] place something at somebody's disposal;[ stille tilbage] put back;[ stille noget under éns beskyttelse] place something under somebody's protection. -
2 slack
slæk1) (loose; not firmly stretched: Leave the rope slack.) slakk, slapp2) (not firmly in position: He tightened a few slack screws.) løs, slakk3) (not strict; careless: He is very slack about getting things done.) slapp, treg, slurvet4) (in industry etc, not busy; inactive: Business has been rather slack lately.) treg, langsom, stille•- slacken- slackly
- slackness
- slacksslakk--------slappIsubst. \/slæk\/1) slakk, slapp del, løsthengende del2) slark, spillerom3) stille vann (ved skifte mellom flo og fjære)4) nedgang, dødperiode, stopp5) ( hverdagslig) avbrekk, avkobling, hvilepausecut someone some slack gi noen litt spilleromslacks slacks, lange ledige bukserslack suit slacks med matchende skjorte\/jakkeIIsubst. \/slæk\/kullgrus, kullstøvIIIverb \/slæk\/1) slappe (av), døse hen, bli treg(ere)2) slakke, henge løst, fire på, bli slakk3) minske, saktne, avta, slå av på4) leskeslack away! ( sjøfart) fir vekk!slack off slappe av, døse hen, bli tregere sakke farten, saktne løsneslack up sakke farten, saktneIVadj. \/slæk\/1) slakk, slapp, løs2) langsom, sakte, rolig3) ( handel) stille, død, treg4) slapp, lat, dårlig, slurveteget slack slakke på kravenekeep a slack hand være slepphendt medslack demand liten etterspørselslack lime lesket kalkslack period dødperiodeslack water ( ved skifte mellom flo og fjære) stille vannslack wind ( meteorologi) flau vind -
3 dull
1) (slow to learn or to understand: The clever children help the dull ones.) treg i oppfatningen, tungnem2) (not bright or clear: a dull day.) grå, tung, overskyet3) (not exciting or interesting: a very dull book.) kjedelig, trist•- dully- dullnesskjedelig--------matt--------sløvIverb \/dʌl\/1) sløve, gjøre sløv, bli sløv2) gjøre stump, avstumpe3) gjøre trøtt, bli trøtt, gjøre matt, bli matt4) dempe, dulme, lindreIIadj. \/dʌl\/1) matt, glansløs2) grågråvær \/ mørkt og tungt vær3) langtekkelig, trist, kjedelig, ensformig4) stille, død5) sløv, treg, treg i oppfatningen, dum• dull brain\/mind6) langsom (i bevegelser e.l.), tung, treg, sløv7) nedsatt, svak8) dump, murrende9) dyster, tungsindig10) sløv, stump12) (handel, om vare e.l.) vanskelig å selge, uten etterspørseldull of hearing tunghørtdull sound klangløs og dump lydhave a dull time of it ha det kjedeligstocks opened dull ( børs) aksjer åpnet svakt -
4 afgå
41) отходи́ть, отправля́ться; уезжа́ть2) выходи́ть в отста́вку [на пе́нсию]áfgå ved dǿden — сконча́ться
* * ** * *vb( afrejse) start, set off, leave,F depart ( til for);(mar) sail;(fra embede etc og om regering) resign;( på grund af alder) retire;( blive afsendt) be sent off,F be forwarded;[toget afgår fra London 6.30] the train leaves London at 6.30;[ afgå ved døden] die,F depart this life;[ afgå ved en stille død] pass away quietly;(fig, fx om plan) be quietly forgotten. -
5 dead
ded 1. adjective1) (without life; not living: a dead body; Throw out those dead flowers.) død, livløs2) (not working and not giving any sign of being about to work: The phone/engine is dead.) død, i ustand, strømløs3) (absolute or complete: There was dead silence at his words; He came to a dead stop.) absolutt, fullstendig2. adverb(completely: dead drunk.) totalt, fullstendig- deaden- deadly 3. adverb(extremely: deadly dull; deadly serious.) svært, dødsens, døds-- dead end- dead-end
- dead heat
- dead language
- deadline
- deadlockdødIsubst. \/ded\/bare i uttrykkin the\/at dead of night midt på natten, i nattens mulm og mørkein the dead of winter midt på (den) kaldeste vinterenrise from the dead stå opp fra de dødethe dead de dødeIIadj. \/ded\/1) død, livløs, tørr, vissen2) dødslignende, dyp3) ( om kroppsdel) død, følelsesløs, nummen, stiv4) ( om følelser) ufølsom, uimottagelig5) fullstendig utkjørt, utslitt6) ( om farge) matt, glansløs, død7) sluknet, oppbrukt, utbrent8) ( om jord) gold, ufruktbar9) ( om lov eller bestemmelse) ugyldig, som ikke lenger er i kraft11) akkurat, nøyaktig, (treff)sikker, presispå nøyaktig samme plan\/nivå12) ( hverdagslig) fullstendig, absolutt, helt, brå13) ( hverdagslig) dau, matt, trett, uinteressant14) urørlig, stillestående• dead air15) stille, tyst, uaktuell, flau, mattet dødt\/flaut marked16) ( elektrisitet) spenningsløs, strømløs17) ( om hus eller sted) forlatt, ubebodd, utdødd19) (slang, om flaske eller glass) tom20) (sport, lek) ute21) ( om overflate) jevn, slett, ensformig22) rettuavgjort løp \/ dødt løpbe dead meat ( hverdagslig) være i kjempevanskeligheter, ligge tynt anbe dead to være uimottagelig forbe dead to (all feelings of) shame ikke eie skamvett, ikke eie skam i livetbe in dead earnest mene fullt alvorcome to a dead stop tverrstoppe, bråstoppe, ikke komme av flekkendead and gone (hverdagslig, også overført) død og begravet, borte (for lenge siden)dead as a\/the dodo fullstendig utdødddead from the neck up ( hverdagslig) tykk i hodet, hjernedøddead men tell no tales ( ordtak) de døde sladrer ikkedead on ( hverdagslig) midt i blinken, på en prikk, presis• your description of him is dead on, it fits perfectlybeskrivelsen din av ham er midt i blinken, den stemmer perfektdead on one's feet ( hverdagslig) kjempetrøttdead to the world ( hverdagslig) død for omverden, helt borte, i dyp søvn ( hverdagslig) beruset, stupfullflog a dead horse se ➢ horse, 1go dead dovne bli stille, slukne, ta slutthit the dead centre of the target ( også overført) treffe midt i blinkenin the dead hours of midt på, i mørkesteleave someone for dead forlate noen i troen at han\/hun er død ( sport) legge noen langt bak seg, distansere noen klartover my dead body ( overført) over mitt likstrike someone dead slå noen i hjelwouldn't be seen\/caught dead in\/with\/at ( hverdagslig) vil ikke for sitt bare liv bli sett i\/med\/påIIIadv. \/ded\/1) ( hverdagslig) død-, døds-, dødelig, drepende2) ( hverdagslig) totalt, aldeles, absolutt, fullstendig, kjempe-3) beint, rett, rakt, direktebe dead set on ( hverdagslig) for enhver pris ville, ha satt seg i hodet at en skal( hverdagslig) ha slått inn påcut somebody dead ( hverdagslig) ikke hilse på noen, behandle noen som luftdead against stikk imotdead on time nøyaktig i rute -
6 смерть
sb. død* * *sb f1 j dødсмерть ь врагам народа! død over folkets fjender! бледный как смертьь dødbleg, ligblegбороться не на жизнь, а на смерть kæmpe på liv og dødбыть при смерть и ligge for døden; do смертьи (halvt) til døde, dødsens, død-; livet af ngnумереть своей смертьью dø en stille ell. naturlig død. -
7 Stilla veckan
egennavnStilla veckan som också kallas Tysta veckan, Passionsveckan eller Dymmelveckan firas till minne av Kristi lidande och död på korset
Den stille uge, som også kaldes Passionsugen eller Dymmelugen, fejres til minde om Kristi lidelse og død på korset
-
8 Stilla veckan
egennavnStilla veckan som också kallas Tysta veckan, Passionsveckan eller Dymmelveckan firas till minne av Kristi lidande och död på korset
Den stille uge, som også kaldes Passionsugen eller Dymmelugen, fejres til minde om Kristi lidelse og død på korset -
9 мёртвый
adj. død* * *adj f1 død; afdød2 død, livløs; -ая петля loop\мёртвыйый сезон død periode\мёртвыйая тишина dødsens stilhedмёртвый час stille time; siesta -
10 secure
si'kjuə 1. adjective1) ((often with against or from) safe; free from danger, loss etc: Is your house secure against burglary?; He went on holiday, secure in the knowledge that he had done well in the exam.) (-)sikker, trygg2) (firm, fastened, or fixed: Is that door secure?) solid, sikker, forsvarlig3) (definite; not likely to be lost: She has had a secure offer of a job; He has a secure job.) sikker, fast2. verb1) ((with against or from (something bad)) to guarantee or make safe: Keep your jewellery in the bank to secure it against theft.) sikre2) (to fasten or make firm: He secured the boat with a rope.) feste, surre/binde fast•- securely- security
- security riskfeste--------sikker--------sikre--------tryggIverb \/sɪˈkjʊə\/1) sikre, befeste, trygge, beskytte2) beslå, låse, lukke forsvarlig, sikre3) feste, gjøre fast, surre fast, binde fast4) skaffe, skaffe seg, sikre, sikre seg, få tak i, legge beslag på, forsikre seg om5) ( sjøfart) belegge, surre, surre fast6) vinne, oppnå7) sperre inn, sette inn, sette i trygg forvaring8) ( handel) stille sikkerhet for, stille garanti for9) ( medisin) binde for (blodåre)secure a loan stille sikkerhet for et lånsecure a mast ( sjøfart) støtte opp en mastsecure arms ( militærvesen) sikre våpen, sørge for at et våpen ikke kan gå avsecure a vein binde for en blodåresecured loan ( økonomi) lån mot sikkerhetsecure oneself against beskytte seg mot, gardere seg motsecure one's object oppnå målet sitt, nå sitt målsecure somebody something skaffe noen noesecure something for\/to somebody garantere noe for noen, sørge for at noen oppnår noeIIadj. \/sɪˈkjʊə\/1) sikker, trygg, beskyttet, sikret2) stødig, stø, sikker, fast, stabil3) i sikkerhet, i trygg forvaringbe secure være sikret, være festet på en forsvarlig måte, stå støtt være trygg, være sikkerfeel secure about something eller feel secure as to something kjenne seg trygg på noe, kjenne seg trygg med tanke på noesecure against\/from trygg for, sikret for, beskyttet mot, sikret motsecure of sikker på -
11 low
I 1. ləu adjective1) (not at or reaching up to a great distance from the ground, sea-level etc: low hills; a low ceiling; This chair is too low for the child.) lav; grunn2) (making little sound; not loud: She spoke in a low voice.) lav(mælt), svak, dempet3) (at the bottom of the range of musical sounds: That note is too low for a female voice.) dyp4) (small: a low price.) lav5) (not strong; weak or feeble: The fire was very low.) svak6) (near the bottom in grade, rank, class etc: low temperatures; the lower classes.) lav2. adverb(in or to a low position, manner or state: The ball flew low over the net.) lavt- lower- lowly
- lowliness
- low-down
- lowland
- lowlander
- lowlands
- low-lying
- low-tech 3. adjectivelow-tech industries/skills.) lavteknologisk- be low on II ləu verb(to make the noise of cattle; to moo: The cows were lowing.) rautelav--------simpel--------ussel--------ynkeligIsubst. \/ləʊ\/brøl, rautIIsubst. \/ləʊ\/1) lavmål, lavpunkt, bunn2) ( finans) bunnotering3) ( meteorologi) lavtrykk, lavtrykksområde4) (motorteknikk, hverdagslig) førstegir, lavgirIIIverb \/ləʊ\/raute, brøleIVadj. \/ləʊ\/1) lav, lavt nede, lavtliggende, nedre, nederst2) dyp3) ( om vannstand) lav, lav-• low tide4) (skolevesen, om karakterer) dårlig5) ( om kvinners klesdrakt) utringet, dyp6) (geografi, om breddegrad) nær ekvator7) (fonetikk, om vokal) åpen8) liten, ringe, ubetydelig, uanselig, lav, lavere9) lav-, lav, under gjennomsnittlig11) lav, laverestående, mindreverdig, dårlig12) nesten slutt, nesten tomt14) (musikk, om toner) dyp, lav16) simpel, tarvelig, vulgær, gemen, dårlig19) ( om oppfatning) lav, ikke høy, dårligat low tide ved lavvannhigh and low høyt og lavtlow celebration ( religion) nattverdsgang uten musikkthe lowest of the low de dårligst stilte (i samfunnet)Vadv. \/ləʊ\/1) lavt, dypt, lavmælt, stille, svakt• bow low• burn low• low (down) on\/in the list2) billig, til lav pris• buy low3) knaptas low as ned til, helt ned til -
12 sleepy
1) (inclined to sleep; drowsy: I feel very sleepy after that long walk.) søvnig, døsig2) (not (seeming to be) alert: She always has a sleepy expression.) søvnig, ørsken3) ((of places etc) very quiet; lacking entertainment and excitement: a sleepy town.) død, søvnigsøvnigadj. \/ˈsliːpɪ\/1) søvnig, trett2) ( overført) død, glansløs, søvnig3) søvndyssende, søvnfremkallende4) stille, søvnig, rolig -
13 nere
I ubøjeligt adjektiv1. deprimeret, syg, dårlig m.m. (hverdagssprog/slang)Efter pappans död var hon väldigt nere, kände hon sig väldigt nere
2. påvirket af stoffer (hverdagssprog/slang)II adverbium1. nede, nedenunder, om plads/sted der ligger syd for noget andetJeg tør ikke gå nede i tunnelen, når det er mørkt
Om sommeren opholder vi os i S.
-
14 nere
I ubøjeligt adjektiv1. deprimeret, syg, dårlig m.m. (hverdagssprog/slang)Efter pappans död var hon väldigt nere, kände hon sig väldigt nere
2. påvirket af stoffer (hverdagssprog/slang)II adverbium1. nede, nedenunder, om plads/sted der ligger syd for noget andetJeg tør ikke gå nede i tunnelen, når det er mørktOm sommeren opholder vi os i S.Særlige udtryk: -
15 tot
tot geboren dødfødt (a fig);sich tot stellen lade som om man er død; -
16 mind
1.(the power by which one thinks etc; the intelligence or understanding: The child already has the mind of an adult.) sinn(elag), ånd, forstand, hjerne2. verb1) (to look after or supervise (eg a child): mind the baby.) passe (på), ta seg av, se etter2) (to be upset by; to object to: You must try not to mind when he criticizes your work.) bry seg om, ta seg nær av3) (to be careful of: Mind (= be careful not to trip over) the step!) passe på, se opp for4) (to pay attention to or obey: You should mind your parents' words/advice.) rette seg etter, adlyde, lystre3. interjection(be careful!: Mind! There's a car coming!) pass på!- - minded- mindful
- mindless
- mindlessly
- mindlessness
- mindreader
- at/in the back of one's mind
- change one's mind
- be out of one's mind
- do you mind!
- have a good mind to
- have half a mind to
- have a mind to
- in one's mind's eye
- in one's right mind
- keep one's mind on
- know one's own mind
- make up one's mind
- mind one's own business
- never mind
- on one's mind
- put someone in mind of
- put in mind of
- speak one's mind
- take/keep one's mind off
- to my mindense--------forstand--------intellekt--------sjel--------åndIsubst. \/maɪnd\/1) sinn2) sjel, ånd3) sinn, sinnelag, gemytt, ånd4) innstilling, tankegang, holdning, mentalitet, legning5) minne, hukommelse, erindring, husk, tanker6) konsentrasjon, oppmerksomhet, fokus(ering)7) mening, holdning, oppfatning, tanke, vurdering8) lyst, hensikt, tilbøyelighet9) sjelsliv, psyke10) vilje11) intellekt, forstand, hjerne13) ( romersk-katolsk) minnegudstjeneste, sjelemesseabsence of mind åndsfraværelseabsent from one's mind ute av tankeneapply one's mind to arbeide iherdig medat the back of one's mind i tankene, i bakhodet• what's at the back of your mind?bear\/have\/keep in mind tenke på ta hensyn til, ta i betraktning huske påblow someone's mind ( hverdagslig) overvelde noen, imponere noen, gjøre noen målløsbring\/call to mind vekke minner om, få en til å tenke på, gjenkallebroaden somebody's mind utvide noens horisontchange one's mind skifte mening, ombestemme segcome to mind komme påjeg kan ikke komme på noe \/ det står helt stille for megcross one's mind ( om tanke) streife en, slå ena dirty mind skitten fantasi, skitten tankegangdismiss something from one's mind slå noe fra seg, slå noe ut av hodet, slutte å tenke på noeenter one's mind falle en inndet falt meg aldri inn \/ jeg tenkte aldri på detfollow one's own mind følge sitt eget hodeframe of mind se ➢ frameget something off one's mind få noe ut av hodet, få noe ut av tankenegive one's mind to samle oppmerksomheten om, konsentrere seg om, fokusere pågive somebody a piece of one's mind eller let somebody know one's mind eller tell somebody one's mind si noen et par sannhetsord, lese noen teksten gi noen en overhaling, skjelle noen huden fullgo out of one's mind gå fra vettet, gå fra forstandengreat minds think alike ( spøkefullt) to sjeler én tankehave a good mind to eller have a great mind to eller have half a mind to ( særlig om trusler) ha lyst til, være fristet tilhave a mind of one's own kunne tenke selvstendig, kunne handle selvstendighave an open mind ha et åpent sinn, være fordomsfrihave an unbalanced mind eller be unbalanced in mind være sinnsforvirret, være (psykisk) forstyrrethave in mind ha i tankene, tenke seg, forestille seg• what did you have in mind?hva hadde du tenkt deg? \/ hva tenkte du på?have no mind to ikke ha lyst tilhave something on one's mind gå og tenke på noe, gå og være bekymret for noeinferior minds laverestående personligheterbe in the mind være i humør, være i stemning, ha lystin mind and body i kropp og sjelin one's mind's eye for sitt indre blikk, i tankene, i fantasienin one's right mind eller of sound mind ved sine fulle fembe in\/of two minds være tvilrådig, være i tvilkeep one's mind on something konsentrere seg om noebe kept in mind of alltid bli minnet omknow one's own mind vite hva man vila lucid mind et klart sinnmake up one's mind bestemme seg, ta en avgjørelsemake up one's mind for something bestemme seg for noemake up one's mind that bli enig med seg selv om atmake up one's mind to something avfinne seg med noe \/ finne seg i noemind and matter ånd og materiemind over matter åndens seier over materien, viljesakt, viljeshandlingmonth's mind ( romerk-katolsk) forklaring: sjelemesse som holdes en måned etter en persons død eller begravelseof one mind enige, av samme mening, av samme oppfatningbe of someone's mind dele noens oppfatning, være enig med noenonly in one's mind bare i fantasienout of one's mind riv ruskende gal, fullstendig sprø, (ha gått) fra vettet, (ha gått) fra forstandenout of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpass out of mind gå i glemme, gå i glemmeboken, bli glemtpeace of mind sjelefred, ro i sinnetpetty minds trangsynte sjelerpresence of mind åndsnærvær, åndsnærværelseput in mind of minne om, få til å tenke påhan minner meg om \/ han får meg til å tenke påput something into one's mind få til å tenke på noe• whatever put that into your mind?put something out of one's mind slå fra seg noe, la være å tenke på noeread somebody's mind lese noens tankerrun one's mind over things tenke gjennom sakeneset one's mind on something være oppsatt på noe, være fast besluttet på noeset\/put one's mind to something gå inn for noe, virkelig konsentrere seg om noespeak one's mind si sin mening rett ut, ta bladet fra munnenstate of mind sinnsstemning, sinnelagstrength of mind sinnsstyrke, sjelsstyrketake somebody's mind off something få noen til å glemme noe, lede noens oppmerksomhet over på noe annettime out of mind lenger enn noen kan husketo my mind etter min mening, slik jeg vurderer detturn someone's mind to vende noens oppmerksomhet motturn something over in one's mind gruble på noe, tenke over noeunburden one's mind lette sitt hjertea weight\/load off someone's mind en stor lettelse for noenIIverb \/maɪnd\/1) passe (på), sørge for, se til, huske på, ikke glemme• mind you are in time!• mind you write!• mind you don't forget!• mind that she is kept quiet!du bør tenke på hva du sier \/ du gjør lurt i å passe på hva du sier2) vokte seg for, se opp for, passe seg for• mind the dog!• mind the step!• mind you don't fall!• mind what you are doing!3) passe, passe på4) ( spesielt i nektelser og spørsmål) bry seg om, feste seg ved, bekymre seg for, tenke på, ta notis av, ense, vøre• I don't mind...jeg bryr meg ikke om... \/ jeg fester meg ikke ved...5) ha noe imot• do you mind my smoking?har du noe imot at jeg røyker? \/ tillater du at jeg røyker?• don't mind my asking, but...unnskyld at jeg spør, men...• would you mind shutting the window?6) (amer., irsk) lystre, lyde, følge, rette seg etter7) ( dialekt) huske8) ( gammeldags) påminnedon't mind me! ( også spøkefullt) ikke bry deg om meg!, ikke la meg forstyrre deg!I do mind det har jeg virkelig noe imotI don't mind gjerne for meg, det gjør meg ingenting, det har jeg ingenting imotI don't mind if I do ( hverdagslig) jeg sier ikke nei takk• mind you, this is strictly between ourselvesdette forblir mellom oss, så vidt du vet det• I have no objection, mind (you), but others may havejeg har ingenting imot det, ser du, men kanskje andre har det• it's not the first time, mind you!det er ikke første gangen, husk det!mind about something\/somebody bry seg om noe\/noen• never mind (about) him!mind how you go! vær forsiktig!, se deg for!mind one's P's and Q's ( hverdagslig) holde tunga rett i munnen, passe på sin egen oppførselmind your eye! ( hverdagslig) se opp!, pass på!mind your head! pass hodet!, se opp!mind your own business! ( hverdagslig) pass dine egne saker!never mind! det spiller ingen rolle!, det gjør ingenting!, ikke bry deg om det!, blås i det!• never mind the cost!det angår ikke deg!, det skal du ikke bry deg om!never you mind! det skal du ikke tenke på!, det skal du ikke bry deg om! -
17 play
plei 1. verb1) (to amuse oneself: The child is playing in the garden; He is playing with his toys; The little girl wants to play with her friends.) leke2) (to take part in (games etc): He plays football; He is playing in goal; Here's a pack of cards - who wants to play (with me)?; I'm playing golf with him this evening.) spille3) (to act in a play etc; to act (a character): She's playing Lady Macbeth; The company is playing in London this week.) spille, opptre i/som4) ((of a play etc) to be performed: `Oklahoma' is playing at the local theatre.) oppføres, gå5) (to (be able to) perform on (a musical instrument): She plays the piano; Who was playing the piano this morning?; He plays (the oboe) in an orchestra.) spille6) ((usually with on) to carry out or do (a trick): He played a trick on me.) spille (noen) et puss7) ((usually with at) to compete against (someone) in a game etc: I'll play you at tennis.) spille mot8) ((of light) to pass with a flickering movement: The firelight played across the ceiling.) spille, blafre9) (to direct (over or towards something): The firemen played their hoses over the burning house.) rette mot10) (to put down or produce (a playing-card) as part of a card game: He played the seven of hearts.) spille ut2. noun1) (recreation; amusement: A person must have time for both work and play.) lek(ing), underholdning2) (an acted story; a drama: Shakespeare wrote many great plays.) skuespill, drama, teaterstykke3) (the playing of a game: At the start of today's play, England was leading India by fifteen runs.) spill4) (freedom of movement (eg in part of a machine).) spillerom, klaring•- player- playable
- playful
- playfully
- playfulness
- playboy
- playground
- playing-card
- playing-field
- playmate
- playpen
- playschool
- plaything
- playtime
- playwright
- at play
- bring/come into play
- child's play
- in play
- out of play
- play at
- play back
- play down
- play fair
- play for time
- play havoc with
- play into someone's hands
- play off
- play off against
- play on
- play a
- no part in
- play safe
- play the game
- play uplek--------leke--------spill--------spille--------spøkIsubst. \/pleɪ\/1) lek, leking, spill2) spøk, tull3) ordspill4) ( i spill) tur5) hasardspill, gambling, spill6) spill, fremførelse, forestilling7) skuespill, teaterstykke, drama• let's go to a play!8) spill9) bevegelse, gang, virksomhet, aktivitet10) spillerom, armslag11) slark, klaring, rom, slakkslakke på tauet, fire ut mer tau12) arbeidsstans, arbeidsnedleggelse13) (amerikansk fotball, også play offensive)angrepsplanallow\/give something full play la noe få fritt spillerom, la noe få utvikle seg frittgi sine evner fritt utløp, la sine evner få utvikle seg uhindretat play som deltar i lekbe at play delta i lekbe in full play være i full gangbring into play sette i bevegelse, sette i gangcall into play sette i bevegelse, sette i gang, mobilisere, utvikle sette inn, spille inn, gjøre seg gjeldendechild's play se ➢ childcome into play eller be brought into play eller be called into play komme i gang, tre i kraft, gjøre seg gjeldende gjøre seg gjeldende, spille inndirty play skittent spill, stygt spill (i sport)fair play fair play, ærlig spillhold\/keep somebody in play holde noen sysselsattin play på spøk, på tulli lek, som lek ( om ball) i spillmake a play for ( slang) forsøke å sjekke opp( slang) forsøke å vinne til seg, bearbeidemake play with gjøre et stort nummer av, kokettere med, bruke til å vise segout of play ( om ball) død, ute av spill, uteplace a play få satt opp et stykkeplay fair with være renhårig motplay on words ordspillsee fair play se til at det går riktig for segIIverb \/pleɪ\/1) leke• what shall we play?2) (om sport og spill, også overført) spille• let's play cards!3) ( sport) spille mot noen, spille mot et lag4) spille, beherske (om musikkinstrument), fremføre, lyde (om selve instrumentet)• do you play the piano?spiller du piano?, kan du spille piano?hun spilte en sonate, hun fremførte en sonateorgelet spiller, orgelet lyder5) (om CD, CD-spiller e.l.) spille6) spille (om rolle, drama, forestilling), fremføre (om drama), spille i\/på (om sted)fremføre\/spille en farsede hadde forestillinger\/konserter i alle storbyene7) spille, spille ut (om kort), flytte (om brikke)8) ( i spill) vedde, by, gamble9) ( om lys) leke, spille, skimre10) være i gang, være i funksjon12) (hverdagslig, spesielt ved streik) gå ledig14) (i sport, om ball eller slag) slå15) rette, sikte, holde i gangplay about løpe omkring og lekeopptre uansvarlig, tulle• stop playing about!play about with leke med, klå på, fingre på, pille påplay along late som om en samarbeiderplay a part spille en rolle ( overført) spille komedieplay around ha mange kjærlighetsforhold, flørtevære utro være promiskuøsplay at gjøre\/gjennomføre halvhjertet late som• just what are you playing at?play a trick on bedra, lure, narreplay away spille bortplay back ( om lydopptak) spille gjennom, høre gjennomplay down bagatellisere, avdramatisere, tone ned, dysse nedplay down to the crowd ( overført) spille for gallerietplayed out utbrent, utslitt, tappet for energi gått av moten, ikke lenger nyttigden teorien har spilt ut sin rolle, denne teorien har ikke lenger noe for segoppbrukt, ferdigplay false ( om spill) spille falsktplay fast and loose with leke med, behandle skjødesløstplay fetch leke kast pinnen (med hund)play first begynneplay for somebody akkompagnere noen, kompe noenplay hard to get gjøre seg kostbar, spille kostbarplay into somebody's hands gi noen overtaket uforvarendeplay it by the ear ta det som det kommer, ta noe som det faller segplay it cool ta det rolig, ha is i magenplay it down on utnytte grovt snyteplay it low\/down on somebody ( hverdagslig) utnytte noen grovt ( hverdagslig) lure noen, bedra noenplay off spille ekstra kamp for å avgjøre en uavgjort kampplay on\/upon spille på, utnytteplay one person off against another sette to personer opp mot hverandreplay oneself out bli utmattet, bli utbrentslite seg utplay out spille ut, spille til ende bruke oppplay over spille gjennomplay safe gardere seg, seife, ikke ta sjanserplay somebody spille mot noen( i kamp e.l.) la noen spille, sette inn noen, plassere noen, stille opp noenplay somebody along lure\/villede noen (over tid)play the field (amer., hverdagslig) more seg, flørte være rundbrenner, feie over så mange som mulig, ta for segplay the fool eller act the fool oppføre seg som en idiot, dumme seg utplay the game ( også overført) følge spilleregleneplay up ( britisk) være plagsom, lage trøbbel, gjøre ugagn (om person), lage vanskeligheter ( britisk) gjøre vondt, være til besværdet dårlige benet mitt begynner å verke igjen erte, irriteresette alle krefter til• play up, the Reds!kom igjen, det røde laget!legge vekt på, fokusere på, slå stort opp, blåse opp, reklamere forplay up to somebody innsmigre seg hos noen, snakke noen etter munnen( teater eller overført) spille opp til noen støtte noen, bakke opp noenplay up with ( slang) kullkaste, forpurre, ødeleggeplay with oneself ( forskjønnende) onanere, masturbere -
18 slow
sləu 1. adjective1) (not fast; not moving quickly; taking a long time: a slow train; The service at that restaurant is very slow; He was very slow to offer help.) sakte, langsom, sein2) ((of a clock etc) showing a time earlier than the actual time; behind in time: My watch is five minutes slow.) for sein3) (not clever; not quick at learning: He's particularly slow at arithmetic.) treg i oppfatningen2. verb(to make, or become slower: The car slowed to take the corner.) saktne farten- slowly- slowness
- slow motion
- slow down/upkjedeligIverb \/sləʊ\/1) bli langsom(mere), gjøre langsom(mere)2) sette ned farten, saktne, sakkeminske, synke, avta forhale, stanse, holde tilbakeIIadj. \/sləʊ\/1) langsom, sakte, treg, sen• slow speed, pleasesakte fart, takk2) som går for sakte3) treg, tungnem, sen i oppfatningen4) langdryg, sløy, dau, død, kjedelig, stille, dårlig5) treg, kjedelig6) (fotografi, om film) med lang eksponeringstid7) (sport, om løpedekke) tung doa slow burn (amer.) bli sintslow but sure eller slow and sure sakte, men sikkertbe slow of something gjøre noe saktea slow train somletogIIIadv. \/sləʊ\/langsomt, sakte, sentgo slow gå sakte, løpe sakte ( om arbeidskonflikt) gå sakte ta det rolig, slå av på farten ( om klokke) gå etter, gå for saktego slow on something ( overført) gå varsomt frem med noe -
19 dam
-
20 doldrums
subst. flt. \/ˈdɒldrəmz\/1) ( geografi) stillebelte, kalmbelte2) ( overført) stille periode, død periode, stagnasjon, depresjon3) melankoli, nedtrykthet, dårlig humørin the doldrums i stilla, inn(e) i stillheten (dvs. der vinden er svak og variabel) ( overført) nedstemt, dyster, deprimert, nedtrykt, i dårlig humør
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Anthony Dod Mantle — (links) bei den Marburger Kameragesprächen 2011 Anthony Dod Mantle (* 1955 in Oxford) ist ein britischer Kameramann. Inhaltsverzeichnis 1 … Deutsch Wikipedia
List of compositions by Carl Nielsen — The musical compositions by Carl Nielsen can be listed in terms of their genre, opus numbers and FS numbers that largely follow their chronological order.The most famous compositions by the Danish composer are his six symphonies, putting up his… … Wikipedia
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Tod — 1. Allein der Todt zeigt an, woran man genug muss han. – Henisch, 1500, 24. 2. An den Tod denken, ist der Weg zur Weisheit. Den Arabern gegenüber hat man aber im allgemeinen jede Erwähnung des Todes zu vermeiden. Der Tod ist ein leidiges Wort;… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Датский культурный канон — «Культурный канон» (дат. Kulturkanonen) список из 108 произведений искусства, официально признанных неотъемлемой частью датских культурных ценностей и представляющих важное значение для датской культуры. Создание «Культурного канона» было… … Википедия
Hund — 1. A guate Hund ve laft se nit1 u2 an schlecht n is kua Schad. (Unterinnthal.) – Frommann, VI, 36, 63. 1) Verläuft sich nicht. 2) Und. 2. A klenst n Hund na hengt mer di grössten Prügel ou (an). (Franken.) – Frommann, VI, 317. 3. A muar Hüünjen a … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Herman Bang — Herman Joachim Bang (* 20. April 1857 in Asserballe auf der Insel Alsen; † 29. Januar 1912 in Ogden, Utah) war ein dänischer Schriftsteller und Journalist. Inhaltsverzeichnis … Deutsch Wikipedia
Frau — 1. Alle Frauen sind Eva s Tochter. Dän.: Alle mandfolk ere Adams sönner og quindfolk Evæ døttre. (Prov. dan., 6.) 2. Alle Frauen sind gut. Die Engländer fügen boshaft hinzu: zu etwas oder nichts. (Reinsberg I, 59.) 3. Alte Frau – Liebe lau. In… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Maus — 1. Aber ach und weh, gibt es Mäuse im Bodensee. 2. Alte Mäuse fressen auch gern frischen Speck. – Altmann VI, 401. 3. Alte Mäuse gehen auch in die Falle. 4. An slacht Müs, diar man ian Hâl hea. (Nordfries.) – Johansen, 65. Eine schlechte Maus,… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Niels Gade — Niels Wilhelm Gade (22 February 1817 – 21 December 1890) was a Danish composer, conductor, violinist, organist and teacher. He is considered the most important Danish musician of his day. Contents … Wikipedia
